hits

Guess what...I´m BACK!!

Vel vel vel, her satt jeg igjen. Hvem skulle trodd det? Sist jeg satt her er lenge siden. Det morsomme er at det var egentlig i samme situasjon, det var også på en lørdag, men det er nesten 2 år siden. Lenge har jeg forsøkt å unngå det, lenge har jeg vurdert å gjøre det, men akk så lett det er å la være fremfor å gjøre det. Jeg tror det ligger i oss menneskets natur å prøve å unngå noe som en ikke føler seg så komfortabel med. Men hva er vel verst..frykten for å gjøre det eller angre på at du ikke gjorde det? Dessuten, å ha et A4 hverdag er egentlig ganske kjedelig, kjenner jeg. Det har blitt litt sånn A4 dager i noen måneder. Jobb, trening, sove, spise, være med familie...jobb, trening, sove etc. Idag derimot tok jeg en ny vending. Hmm...dere tenker: GET TO THE POINT!!! Ikke sant ? Vel....I WILL, så ro ned eggene deres!!:)



(1,5 time tidligere skjedde dette)

Jeg stod opp mye senere enn hva jeg vanligsvis gjør idag. Så deilig å bare sove lenge uten noe mas, men alt har jo en slutt og jeg måtte opp da borringen i etasjen under oss startet. Drrrrrr, brrrrrrr, dunk dunk dunk!!!! Skulle tro det var krigen i midtøsten under oss. Oppussing maniac!!  Uansett, jeg står opp, slår på iMacen, setter på musikken som får meg i godt humør, full volum!! Tar den strake veien til badet. Etterpå er det en lett frokost, kaffen er selvsagt klar og jeg setter meg foran maskinen.

Here we go. Hva skal jeg skrive om? Gilan er på jobb med søsteren sin og jeg har leiligheten for meg selv, høyt musikk, varm kaffe og en glad kurder som egentlig ikke aner hva han skal skrive om. Beklager for at jeg holdt dere så lenge på nysgjerrighetsbenken, men skal en først ha et gjesteinnlegg så skal jeg jo fortelle dere hvordan jeg føler det. Jeg tror iallfall det er sånn jeg tenker at det skal og bør være.

Uansett, hovedgrunnen til at jeg idag har påtatt meg i å skrive på bloggen til min langt bedre halvdel er fordi hun er opptatt opptatt og atter opptatt. Det har hun vært siden igår tidlig og blir det frem til søndag ettermiddag. Hun og søsteren hennes har en del kunder som skal sminkes og styles så hun rakk ikke å blogge idag morges, well honey, guess what. Husband to the rescue! En skulle trodd jeg reddet en hund fra å drukne slik som jeg forklarer det. Duh...

Jeg følger med på bloggen til Gilan så og si hver dag og for meg er det så utrolig morsomt å se hvor mye hun har utviklet seg gjennom de 4 årene vi har vært gift. Det er dager der jeg tror jeg er i en slags all-in-one-for-ladies-butikk med sminke, sko, vesker, klær, sminkekoster,magasiner, inspirasjonsbilder,neglelakk etc som ligger i skap, hyller, oppå kjøkkenbenk, under skrivepulten min, hårstrikk og nåler ved kaffekoppen min. Ikke nok med det, tenk på at i denne "all-in-one-for-ladies-butikken"  så tas det bilder, selfie, antrekk skifte, enda en selfie..og at jeg må frem med kamera for å ta bilder. Fantastisk for Gilan og de aller fleste damer. Derimot så har det vært ganger der jeg har tenkt, kanskje jeg skal investere i en ny leilighet ved siden av, så kan vi være naboer, så kan Gilan har sine ting i fred og ro og hvor enn hun vil ha neglelakken og hårbørsten sin. Som f.eks ha det på kjøkkenbenken:)

Så kommer jeg på at denne damen lever og puster for sminke, styling og fashion. Hun er så lidenskapelig opptatt av å stadig bli bedre og bedre, vise til bedre resultater og vise at hun virkelig ønsker å sminke sine kunder som om det var det siste hun gjorde. Det er sånn Gilan må ha det. Hun må ha alt dette rundt seg, det gjør henne levende, det gjør henne inspirert, det motiverer henne å se produktene sine litt sånn her og der, selv om mesteparten er på arbeidsplassen hennes. Hun ser på utallige inspirasjonsbilder, videoer, og hun øver og øver. Tar ulike type bilder, lager nye look og spør meg om jeg kan ta bilder for å kombinere det. Ser på bilder fra hennes tidligere looker som hun gjorde for 2-3 år siden, og legger på tvister og lager egne kreative løsninger for å bringe frem noe nytt.

Det gjør at jeg faktisk talt ikke går lei..fordi det er livet hennes, det er hverdagen hennes og det er oss. Jeg har mine ting som henger med meg 24/7 og hadde det vært 30 timer i døgnet så hadde jeg hatt det tredve timer rundt meg da også. Det er faktisk det som gjør oss til det vi er som par.

Nå har jeg på en måte fått ut en slags meditasjonsinnlegg for meg selv her føler jeg. Jeg har liksom latt tankene vandre ut i det store wwww universet igjen og igjen så føles det befriende. Dette må jo på en måte være en slags terapi.

Nå skal jeg ta en siste slurk av kaffen, så skal jeg komme meg avgårde på trening før jeg henter Gilan og Peyman fra jobben litt senere og kjører de hjem. Deretter skal jeg muligens tilbringe kvelden med en kompis og lar jentene få ha en sisters evening.

Vi snakkes muligens igjen om 2 år kjære Gilan sine lesere. Takk for terapitimen!

- Dino

6 kommentarer

Wow Gilan, for en fantastisk mann du har, vel det visste vi egentlig alt om fra før av.. Men måten han skriver om deg. The man LOVES YOU =)

Fantastisk innlegg Dino, vi vil nok høre fra deg litt oftere =)

God helg til dere <3

Haha, dere er så søte! :) Koselig innlegg

Søtt innlegg <3

Kan du ha en leilighet-tour? har så lyst å se leiligheten deres

Anonym: hehe takk!

Usikker enda om jeg vil det;p

Maya Izabella: hehe tusen takk skal du ha søta! i knw, han er verdens beste:) god søndag!

Arooj: takk takk:D

Skriv en ny kommentar