Når ord blir fattige...

11.04.2017 - 22:15 Én kommentar

Det er helt utrolig hvordan visse situasjoner kan få en til å tenke nytt og se på livet fra andre perspektiver. Mens jeg sitter her og ser tilbake på disse bildene så kjenner jeg at jeg får en klump i halsen og får vondt inni meg. Ord blir fattige og jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive hvor mye jeg ønsker at jeg hadde et eller annet type for superkrefter nå så jeg kunne hjelpe alle mennesker i nød. Gi dem deres deres hjem, deres hverdager og deres rutiner. Vi vet ikke hvor heldige vi er som har tak over hodet, en myk seng å sove på og mat på bordet når vi ønsker det. Disse menneskene som du ser på bildene under levde engang sine liv akkurat som meg og deg. De hadde sine jobber og sine rutiner. Nå bor mange av de uten flere familie medlemer i telt. Både i glovarme sommerdager og kalde vinterdager. 

Hovedårsaken til at jeg besøkte denne Yezidi flyktningleiren i Khanke ( utenfor Duhok ) var for å besøke en kvinne som heter Gule. Gule jobbet tidligere som brudestyler og har nå ved hjelp av en organisasjon som heter Jinda, fått satt opp en telt hvor hun kan style bruder og gjøre andre type behandlinger. Jeg ville møte henne for å se hvordan det gikk, gi henne noen tips og se hvordan hun klarte seg med det lille hun hadde.  Jeg ble sjokkert over hennes stå på vilje og hennes positivitet til tross for det hun har gått gjennom og hvor hun er nå.. Jeg lovet Gule å skaffe henne det hun trengte av utstyr, så hun hadde bedre ting å jobbe med å hjelpe andre med. Et par dager etter at jeg var i den flyktningleiren, klarte jeg å bli enig med en butikk i Duhok for å skaffe Gule det hun trengte i salongen. Jeg hadde så mye å gjøre de dagene jeg var i Duhok, at jeg ikke rakk å dra innom leiren selv for å levere henne det jeg lovet henne å skaffe. I går ble det levert av den organisasjonen jeg besøkte leiren med og jeg fikk høre hvor glad og takknemlig hun ble. Å høre det at hun ble så glad og fornøyd, betyr alt for meg. Det å kunne hjelpe andre, selv om det ikke er snakk om så store ting. Det er så mange måter en kan hjelpe disse flyktningene med. Ingenting hjelp er for lite, når en har mistet alt. 


Gule viser meg bilder av de brudene hun har stylet. 

Jeg er så glad for å skaffet henne nye koster hun kan jobbe med:) Hun lovet meg å kaste disse når hun fikk nye!

Ikke lett å holde tilbake tårene når du ser så mye sorg i deres øyner.... 











Så nydelige barn



Jeg håper inderlig at disse barna kan få sine vanlige liv tilbake igjen, så de går skole og får seg utdanning..

 










Over har dere Sozan, medlem av Jinda organisasjonen som jeg dro med til leiren.

Én kommentar

um Amina

13.04.2017 kl.06:21

Så nydelig du er og for et godt forbilde mashAllah <3 Jeg følger fortsatt med fra utlandet (fra Jordan) and you are such an inspiration. Alle kan gjøre en forskjell og det starter med et smil. Jeg blir helt rørt av alt du får til. Jeg unner deg alt virkelig og ønsker deg det beste. Fint å se at du satser i Kurdistan også. Hehe jentene der ser ut som Kurdistanashians :-) altså Kurdish version of Kardashians :)....dette var veldig artig å se faktisk. keep up the wonderful work. ☺

Skriv en ny kommentar

hits